tidlig besøk

 Temperaturen stiger til nesten 25 varmegrader. Jeg kjenner svetten min renner. Det er så mye trafikk her, til og med på lørdager. Så jeg bestemmer meg for å sykle til deg. 

Det er litt skummelt fordi sykkelfelt ikke er så utbredt her og trafikkreglene er ikke så strenge. Jeg syklet på motorveien dit uten å bli stoppet av politiet. De fleste folk driter i å følge reglene her, de synes det er greit.

Om noen dager skal jeg reise tilbake til det kalde landet jeg bor.,,,langt langt unna deg igjen. Og dette får ikke skje uten at jeg besøker deg først. Jeg beveger meg gjennom gresset på kirkegården, mot graven der du ligger. Det er tidlig mørkt og jeg er den eneste her bortsett fra en jogger og noen som steller gravene. Jeg savner deg. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan du kunne forlate oss så lettvint og uten noen form for farvel. Da du forlot oss etterlot du et stort tomrom inni meg. Jeg vet du elsket meg. Og jeg elsket deg også. Du er den eneste mannen som har elsket meg slik jeg er. Selv om løfter ble brutt, vet jeg at du alltid var der for meg. Men ikke nå lenger..Det hender jeg føler meg uten en pappa når jeg er her. Det å se bildet ditt på graven er en påminnelse om at du er borte, at du ikke finnes mer, at du aldri kommer tilbake slik at jeg kan se deg igjen, og at dette er livet. Av og til er følelsen så stor og tung, du er sterkt savnet, og jeg trekkes mot graven din.