Når man bor helt alene og langt fra familie og hjemlandet sitt, skaper man glede for å prøve å avlede lengsel og glemme ensomheten som vedkommende føler. Jeg har vært flink til å gjøre dette. Det er ikke lenge siden jeg fant min arena og hva det er som får meg til å føle at jeg har det bra. Jeg har begynt å løpe og trene. Jeg har blitt mere opptatt av å lære norsk. Jeg vil bli bedre på en eller annet måte på hver eneste dag. Men det som jeg driver med som jeg er mest glad i det er plikten min. Det å spille orgel er en del av meg som jeg ikke kan klare å miste. Jeg har atter en gang beviste det da jeg måtte skrive en forklaring og svelge alle min stolthet. Jeg som er en veldig stolt person. Det skjærer i hjertet mitt å vite at det er noen i koret som ikke vil at jeg skal få tilbake plikten min i gjen. Mange ganger lurer jeg på hvorfor det finnes folk som prøve å trekke andre ned. Jeg vet at jeg har gjort masse feil. Jeg har også blitt suspendert mange ganger pga de feilene som jeg har gjort. Faktisk kan jeg ikke huske hvor mange ganger jeg har blitt suspendert i fra plikten min. Jeg er ikke perfekt. Jeg er heller ikke like flink til å spille som mange andre organister. Jeg har ingen ting å være stolt av for meg selv alene. Den eneste som jeg har er den gleden med å utføre plikten min.  Og jeg skal gjør alt det som trengs for å vinne den tilbake, selv om det betyr at jeg må slåss for plikten min :8