Farta

Alle er i gang. Det skal telles fra 10. Når det kommer til 0, kan alle begynne. Skritt for skritt. Pulje for pulje. Tiden samt hvor langt man kan løpe bestemmer hvilken puljen vedkommende tilhører.Det tok nesten 25år før jeg fant min arena. Det begynte da jeg flyttet til Norge. I begynnelsen var det liksom at jeg bare skulle passe inn i samfunnet. Etterhvert ble jeg avhengig av det. Det virker som om en “drug” at hvis jeg ikke får det, i løpet av uka, da blir jeg i dårlig humør.Jeg løper minst en gang i uka. Om sommeren nyter jeg sola og løper ute, men om vinteren er det mest løping inne på tredemølla.Jeg har ikke så mange hobbyer bortsett fra denne. Jeg husker at jeg ble spurt av søsteren min en gang hvorfor jeg bruker tid, krefter og penger på å delta i arrangementer som løping? Jeg kunne ikke svare henne og jeg var litt usikker på hvorfor. Det er kanskje fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare den seiersfølelsen man føler når man krysser mål linjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare henne dette, slik at hun vil forstå at det ligger mye læring og disiplin i å løpe med et startnummer på brystet. Eller kanskje jeg rett og slett ikke er sikker på svaret selv. Hvorfor det?Jo, det er fordi det finnes så mange grunner til at jeg løper. Løping er ikke bare en hobby, det er min måte å utrykke meg på. For meg så er det en enkel teknikk for å koble av på. En utfordring for forsøke å finne ut hvor min grense går. Et håp om at kroppen skal kunne tåle den belastningen dette medførte. Et ønske om å gå ut av min komfort sone. Dette er min måte å stresse ned på. Når alt er galt, så er det dette som gjør meg glad. Jeg løper fordi dette gjør at jeg får sove godt om natta. Det å gjøre meg selv forferdelig utmattet, er den mest avslappende delen av dagen min. Jeg løper fordi jeg rett og slett kan. Det er en del av livet mitt. Og det er noe som jeg virkelig digger å holde på med.#langdistanseløper #høytpuls #luka