Hallo igjen.

Det er trist, at det er så lenge siden jeg har blogget. Jeg har vært veldig opptatt, så jeg fikk lite tid til å sitte foran laptopen min og skrive om hvordan dagene mine har gått. Jeg har så mye å fortelle, det er så mye som har skjedd, både positivt og negativt.
Jeg har to jobber i dag. Den ene er på bolig for barn og unge som er utviklingshemmet og den andre er på et sykehus for eldre. Jeg ville egentlig si opp den jobben som jeg har på bolig for barn, men det er der jeg har den største stillingen. Derimot trives jeg veldig godt med å jobbe på sykehuset, det er mere som kan læres hvis man jobber på et sykehus, enn på et sykehjem. Det som er litt annerledes med den nye jobben min, er at jeg jobber nå som en skikkelig hjelpepleier. Jeg mener ikke at jeg ikke jobber som hjelpepleier i den jobben som jeg hadde fra før, men i den siste jobben min, fungerer jeg som sykepleier. Jeg doserer medisiner, tar i mot pasienter og utfører sykepleier oppgaver. Det er kanskje fordi Regnbue veien ikke var en så stor avdeling og at det var bare en som jobbet der på dagen og en på kvelden. Man har da ansvaret for alt siden man jobber alene, pasientene har ikke noe valg. Hehehe
Men på Diakonhjemmets Sykehus er det grenser for hva jeg kan og ikke kan gjøre. Jeg fikk fast hvilende nattevakt der så jobben min er ganske enkel, jeg tar klokker, koker kaffe for sykepleierne og følger ordre fra dem. Selv om jeg sover det meste av arbeidstiden så trives jeg veldig godt der.  De ansatte er veldig vennlige og hyggelige og jeg følte meg velkommen fra første dag. Jeg håper bare at jeg kan få en godkjenning snart slik at jeg kan bruke utdanningen min der.
Desverre er ting ikke alltid så lett. Jeg trodde at hvis jeg ble ferdig med praksis i psykiatri, geriartri og fikk plass på vårens kurs i nasjonale fag så ville alle brikkene falle på plass, men sånn ble det ikke. For nesten 3 uker siden fikk jeg vite at SAK har forandret kravene for å få godkjenning som sykepleier, som er utdannet på Filippinene og i Serbia. For å kunne oppnå autorisasjon er det nå nødvendig at man søker opptak ved en høgskole. Og da tenker jeg at når jeg består eksamen for legemiddelregninger, og søker igjen om å få en godkjenning, å da kan risikere å får avslag igjen, hva er vitsen? Jeg avlyste kurset den dagen, nå angrer jeg på at jeg gjorde det, men jeg skal ikke gi opp. Jeg vil gjøre det som trengs for å nå mitt mål, det er å jobbe som sykepleier på en spesial avdeling her i Norge =)