Kristi Menighet

Søndager går alltid som de pleier. Klokken skal ringe kvart på seks, og jeg skal stå opp halv syv, spise frokost kvart over syv, ta en dusj halv åtte og gå akkurat halv ni. I kirken vår spiller jeg orgel. Derfor må jeg alltid være tidlig. En kamerat fra kirken spurte meg en gang om jeg også kunne spille piano og jeg svarte ja, fordi orgel og piano er ikke så veldig forskjellige.

Idag feiret vi bursdag til manong. Han er en kamerat i kirken. Vi er medlemmer av kristi-menighet. Hørt du om den? ”kristi-menighet.” Den er jo ikke så kjent her i norge fordi vi bare har to lokaler i hele landet. Vi er bare ca 150 medlemmer, tror jeg. Ikke så mange, men på filippinene så har vi flere millioner medlemmer. Jeg har hørt at det er mange kirkeorganisasjon her, for eksempel. Jehovas vitner. Men jeg er dedikert til min kirke. Jeg har vært medlem av den hele livet.

Det finnes en Gud for oss, fader vår i himmelen. Jesus er ikke Gud selv om han er hellig og en frelser. Han er bare et menneske. Han er vår mellommann til vår fader. Uten han kan ikke Gud høre våre bønner.

I kirken vår er det barn som er veldig flinke til å snakke engelsk, tagalog og norsk flytende. Derfor er det ubehagelig å prate med dem på norsk. Det er stor forskjell mellom nordmenn og filppinere her i norge. Nordmenn ler ikke hvis man snakke dårlig norsk. Faktisk gjør de sitt beste å forstå hva jeg sier. Imidlertid ler filippinere som snakker begge tagalog og norsk flytende når de ikke kan forstå hva jeg sier pga feil gramatikk eller feil utalle. Det skjønner jeg ikke, men sånn er det.