lørdag 31. mars 2012

Norsk er ikke lett

Klokken er allerede 0213, men jeg får kan fortsatte ikke sove. Kanskje fordi jeg sov en stund da jeg kom hjem tidligere.
Jeg er litt stresset på jobb nå fortiden. To av hjelpepleier som jobber i andre etasje, snakket stygt om meg.
De er sinte fordi når avdelingen i første etasje stenger, mistet venene deres jobben. De synes at det er urettferdig fordi jeg fikk jobben selv om jeg ikke er  autorisert sykepleier her i Norge. I tillegg sa de at jeg snakker dårlig norsk. Jeg trodde at de var snille menneskene, men jeg tok feil.
Først og fremst er det ikke min feil at første etasje stenger og at venene deres mister jobben. Det er heller ikke min feil at de ville ansette meg der. Jeg vet at jeg snakker ikke perfekt norsk som nordmenn, men jeg jobber hard for å lære. Jeg har jo ikke vært så lenge i Norge ennå. Hvis man bodde i fremmed land i 9 måneder, tror du at man klarte å lære deres språk og alle ord på den tiden? Norsk er ikke lett, men jeg klarer det. Jeg trenger bare meri tid å vise verden hva jeg kan gjør.

onsdag 28. mars 2012

Sjefen i Oslo Voksenopplæringsenter


Dette er den første gangen at en nordmenn sa til meg at jeg ikke er like flink som jeg tenker at jeg er og at jeg må øve mer på norsken fordi  jeg snakker dårlig norsk. Hun er sjefen i  Oslo Voksenopplæringsenter.

Jeg var der tidligere og snakket med resepsjon. Jeg fortalte dem at jeg har lyst til å gå på norskkurs igjen, men liker ikke å bruke den boka som heter ”Stein på Stein.” Jeg vil gå i en klasse som har et høyere nivå, og bruker den boka som heter ”Her på Berget.” Derfor sa de til meg at jeg må snakke med sjefen, og de gjorde jeg. Etter 20 minutter med ventetid, fikk jeg snakke med henne. Da sa hun at det ikke var jeg som skal bestemme hvilket nivå jeg skal inn på. Jeg var så lei meg for jeg hadde lyst til å lærer norsk fort.Det er dumt at jeg ikke kunne være på det nivået jeg ville. Men det går bra. Etter at dette skjedd har jeg skjønt at jeg må øve norsken mer og mer og mer.

søndag 25. mars 2012

Kristi Menighet


Søndager går alltid som de pleier. Klokken skal ringe kvart på seks, og jeg skal stå opp halv syv, spise frokost kvart over syv, ta en dusj halv åtte og gå akkurat halv ni. I kirken vår spiller jeg orgel. Derfor må jeg alltid være tidlig. En kamerat fra kirken spurte meg en gang om jeg også kunne spille piano og jeg svarte ja, fordi orgel og piano er ikke så veldig forskjellige.

Idag feiret vi bursdag til manong. Han er en kamerat i kirken. Vi er medlemmer av kristi-menighet. Hørt du om den? ”kristi-menighet.” Den er jo ikke så kjent her i norge fordi vi bare har to lokaler i hele landet. Vi er bare ca 150 medlemmer, tror jeg. Ikke så mange, men på filippinene så har vi flere millioner medlemmer. Jeg har hørt at det er mange kirkeorganisasjon her, for eksempel. Jehovas vitner. Men jeg er dedikert til min kirke. Jeg har vært medlem av den hele livet.

Det finnes en Gud for oss, fader vår i himmelen. Jesus er ikke Gud selv om han er hellig og en frelser. Han er bare et menneske. Han er vår mellommann til vår fader. Uten han kan ikke Gud høre våre bønner.

I kirken vår er det barn som er veldig flinke til å snakke engelsk, tagalog og norsk flytende. Derfor er det ubehagelig å prate med dem på norsk. Det er stor forskjell mellom nordmenn og filppinere her i norge. Nordmenn ler ikke hvis man snakke dårlig norsk. Faktisk gjør de sitt beste å forstå hva jeg sier. Imidlertid ler filippinere som snakker begge tagalog og norsk flytende når de ikke kan forstå hva jeg sier pga feil gramatikk eller feil utalle. Det skjønner jeg ikke, men sånn er det. 

lørdag 24. mars 2012


Dagsboknotater

Idag bestemte jeg at jeg skulle skrive dagsboknotater og fortelle verden hvordan dagen min har vært og hvordan jeg har følte meg i dag. Dette er en god måte å øve norsk og avlede tanker om ensomhet, tror jeg.

Jeg kommer fra filippinene, men har bodd i norge i nesten 9 måneder nå. Jeg har gått på norskkurs på folkeuniversitet og oslo voksneopplæring, men snakker forsatt ikke flytende norsk. En venn som er nordmenn, sa at det er naturlig...at det kommer. Men jeg blitt utålmodig. Jeg misunner de utleninger som jeg har møter på bussen eller trikken som høres ut som om de er norske. "hvor lenge har dere vært her?," "Kanskje de fleste av dem er oppvaskt her." Dette er tanker som går inn til i hodet mitt hvergang jeg hører dem snakke. Når kommer den tida at jeg kan snakke norsk helt flytende? =(